Bokanmeldelse: Demonjegerene av Sissel Chapman

Tittel: Demonjegerene
Forfatter: Sissel Chipman
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2015
Sider: 424
Sjangre: Fantasi, Romantikk, Action

Legg til på Goodreads

Julie er hamskifter. Hun kan forvandle seg til en svart panter, og hun vil reise til andre verdener hvor det er flere som henne. Og hun vil ha med seg Henrik. Men han har bestemt seg for aldri å bruke evnen sin som ulvehybrid mer. Julie kan ikke godta det. Så hun åpner en portal og legger ut på enda en reise, hun er klar over hvor farlig det er, og hun vet at hvis hun fortsetter å reise vil hun en dag ikke komme tilbake igjen. Men hun vet ikke at det er DENNE reisen som blir hennes siste.

Og når hun er borte må Henrik gjøre et umulig valg. Han er den eneste som vet hvor hun dro, og han risikerer sitt eget liv hvis han følger etter henne.

To ungdommer, manipulerende alver, enfoldige riddere, sårbare enhjørninger og livsfarlige hamskiftere – en spennende, actionfylt og hakket voldsommere fantasy enn tidligere fra Sissel Chipman.


En kopi av denne boken ble sendt til meg av forlaget, i bytte mot en ærlig anmeldelse.

Før du leser anmeldelsen: Da jeg begynte å lese Demonjegerne, hadde jeg ingen anelse om at dette var basert på karakterer fra en tidligere bok seri. Ja, jeg vet. Hva tenkte jeg på? Det var nettopp det jeg ikke gjorde. Det var en av grunnene til at jeg ga boken dårlig vurdering. Jeg kunne ikke leve meg inn i historien, og hadde vanskeligheter med å knytte meg til karakterene. Det var flere ganger jeg skulle ønske hva som hadde skjedd tidligere, og hvilke øyeblikk de snakket om.

Mitt første problem med boken, var hovedkarakteren, Julie. Skal jeg være helt ærlig, så oppførte hun seg som en bortskjemt unge. Valgene hun tok var både irrasjonell og idiotiske. Det var flere ganger jeg skulle ønske at jeg kunne hoppe inn i boken å banke inn litt fornuft i henne. Hun var uten tvil en frustrerende karakter. Heldigvis så begynte jeg å like henne mot slutten av boken. Oppførselen hennes ble skjerpet, og jeg følte at hun ble mer ekte.

Jeg kan ikke si det samme on Henrik. Enda en karakter jeg ikke likte (overraskelse). Han virket som en god karakter i begynnelsen, men så falt alt sammen. Jeg følte han klaget om absolutt alt. Alt var bare feil i hans øyne. Og som oftest, så klaget han over Julie eller hans evne til å skifte ham. Om jeg kunne skifte ham, da hadde jeg ikke klaget om det i et sekund. Hvor kult hadde det ikke vært å kunne bli en ulv?

En karakter jeg likte, var alven Calum. Og nei, det er ikke bare fordi han er en alv. Eller, kanskje det er en av grunnene til at jeg likte han. Uansett, en annen grunn for at jeg like han var fordi jeg følte han var en ekte karakter, noe som mange av de andre karakterene manglet. Han hadde en interessant og mystisk side som jeg likte godt. Hva kan jeg si: jeg liker et mysterium.

Når det kommer til handlingen, så var den utrolig kjedelig. Jeg var nødt til å legge fra meg boken flere ganger, rett og slett for at ting gikk alt for treigt. Jeg ble dratt ut av handlingen, i stedet for å bli dratt inn. Det føltes ut som alt gikk i sakte film, helt til jeg kom til de siste 150 (+/-) sidene. Det var da det begynte å bli interessant. Handlingen ble mer utbredt, og spenningen steg drastisk. Det var til og med noen deler av handlingen hvor jeg ble revet med. Det var dette som reddet boken fra å få en enda dårligere vurdering.

Selv om jeg ikke likte boken, så vil jeg anbefale å lese den. Bare ikke gjør som meg. Les de første bøkene i serien før du hopper inn i denne. For om du liker hamskiftere, alver, enhjørningen og en handling satt i middelaldrene omgivelser, så er denne boken helt klart noe for deg. 


Ingen kommentarer